Bærekraft

Skogene er verdens lunger. De må forvaltes. Noen steder må skogen vernes. I en verden som stadig blir varmere, må vi erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser. Tre er en del av naturens store kretsløp, som brukt riktig kan spare kloden for enorme klimagassutslipp og sikre våre framtidige generasjoner. Skog er et av få fornybare råstoff som kan produseres i store kvanta.

FN har definert 17 bærekraftige grep for hvordan vi kan redde klimaet, samtidig som mennesker på kloden skal leve godt. For det handler ikke bare om at vi som bor i Norge skal ha det godt.

Derfor må vi legge til rette for en aktiv og bærekraftig bruk av norsk skog. AT Skog har en verdikjede som starter med planting av ny skog og ender med ferdige produkter, som bygningsmaterialer og flis som erstatter kull i oppvarming. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Det moderne samfunnet har korte perspektiver. Skogen har hatt en verdifull rolle i tidligere generasjoner. Det langsiktige perspektivet er skogens styrke – og utfordring. Å se en hogstflate kan føles endelig for mange. Skogen er borte, men allerede året etter hogst spirer og gror det opp nye planter og trær.

Bærekraftig skogbruk

For oss er et bærekraftig skogbruk forvaltning og bruk av skog på en måte som hensyntar biologisk mangfold, produktivitet, foryngelsesevne og potensiale. Forvaltningen skal i dag og i framtiden fylle relevante økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Økonomisk

• Aktiv utnyttelse av skogressursene
• Tilfredsstillende lønnsomhet og verdiskaping i næringen
• Avsetning av norske skogprodukter på det internasjonale markedet
• Sikre framtidige generasjoner minst like godt ressursgrunnlag som i dag
• Styrking av ressursgrunnlaget med hensyn til både volum og virkeskvalitet

Miljømessig

• Ivareta skogens kvaliteter og mangfold
• Grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som naturlig hører hjemme i Norge
• Sikre at skogens betydning i klimasammenheng opprettholdes og økes
• Redusere mulige forurensninger fra skogbruket
• Forebygge kjørespor og ivareta kantsoner mot vann og vassdrag
• Bevare kulturminner og utvikle kulturlandskapet

Sosialt

• Videreutvikle skogbrukets bidrag til levende bygder og lokal verdiskaping
• Variert friluftsliv med rike naturopplevelser
• Trygt arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt
• Ivareta forbrukernes interesser

Artsmangfoldet i skogen er i dynamisk utvikling. Årlig utføres hogst på omtrent en halv prosent av skogarealet i Norge. Artssammensetningen endres som følge av hogst. Samtidig skjer det gradvise endringer på de arealene som ikke hogges. Trærne vokser seg større for hvert år, samtidig som noen trær også dør. Det fører til at nye arter etablerer seg i takt med at skogen blir eldre. På arealet som hogges vil arter, som er knyttet til skogsmiljø og trær, bli berørt. Samtidig vil andre arter ha fordel av denne endringen. Det gjelder for eksempel mange løvtrær, grasarter, urter og pollinerende insekter.

Bærekraft i konsernet

AT Skog konsernet har en gjennomgående og unik sertifisering med kun ett sporbarhetssertifikat. Dette inkluderer virksomhetene i både morselskapet og underliggende virksomheter i Hasås.

Gjennom dette har vi en enhetlig og god kontroll på våre leveranser gjennom verdikjeden.

Basert på våre kunders og samfunnets strenge krav til klimanøytralitet og bærekraft, har konsernets selskaper i mange år vært PEFC sertifisert. Det vil si at vår handel med tømmer og trelast fra sertifiserte leverandører har, sammen med praktisk utøvelse, bidratt til et bærekraftig skogbruk.

Hasås har over tid jobbet frem interne rutiner og instrukser. Gjennom vårt internkontrollsystem har vi god kontroll på all trelast som selges. Sertifiseringen er også en integrert del av Hasås sitt ERP-system, noe som skaper en løpende oversikt og rapportering på PEFC sertifisert trelast.

I markedene stilles det stadig strengere krav til miljøsertifisering og valg av bærekraftige løsninger. Dokumentasjon og bærekraftige løsninger vil bli et viktig konkurransefortrinn for å bli valgt som leverandør fremover.

Ved å ha kontroll på hele verdikjeden, og dokumentere positive miljøegenskaper med kortreiste og bærekraftige råvarer, vil vi kunne tilby markedet og kunder de beste løsningene.

Kvalitets- og miljøpolitikk

Vår kvalitets- og miljøpolitikk gjelder kunder, leverandører og ansatte. Det er summen av handlinger fra disse tre gruppene som skaper resultatene. Når skogeier leverer tømmer til AT Skog, er de å betrakte som leverandører. Kvalitets- og miljøkravene fastsettes som en del av kontraktsbetingelsene for alle tømmerleverandører gjennom AT Skog.

AT Skog påvirker eller kan påvirke ytre miljø på flere områder som:

• Skog tar naturlig opp og binder CO2 gjennom fotosyntese og vekst. Vi påvirker disse prosessene i forbindelse med planting, stell og hogst av skog
• Bruk av skogsmaskiner og transportarbeid med bane, båt og bil.
• Terrengtransport

Det er knyttet risiko til noen områder som:

• Hogst av biologisk viktige områder
• Olje- og kjemikalielekkasje fra maskiner og industriforetak
• Avrenning og erosjon

Hovedmål

• å oppfylle alle inngåtte avtaler i henhold til våre gjeldende kvalitets- og miljøkrav samt avtalte frister og marginer
• å følge opp vedtatte rutiner som har betydning for kvalitet og miljø samt vise åpenhet i miljøspørsmål
• å forbedre vedvarende mål for organisasjonen AT Skog
• å lære opp alle ansatte i operasjonell drift og entreprenører i ny PEFC Skogstandard
• å redusere kjørespor etter drift
• å redusere antall kilometer for tømmerbiler

Miljøpolicy

• AT Skog skal ikke være direkte eller indirekte involvert i handel med skogprodukter med ulovlig opphav som:
• Hogst eller handel med ulovlig avvirket tømmer eller andre skogsprodukter
• Tømmer som er avvirket i strid med tradisjonelle og menneskelige rettigheter
• Tømmer som er avvirket i områder med høye naturverdier
• Tømmer fra områder som avskoges permanent eller skal gjøres om til plantasjer
• Tømmer fra genmodifiserte treslag
• Med hensyn til arbeidsmiljøet, følges lover og regler i arbeidsmiljøloven.

Sosialt

• Videreutvikle skogbrukets bidrag til levende bygder og lokal verdiskaping
• Variert friluftsliv med rike naturopplevelser
• Trygt arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt
• Ivareta forbrukernes interesser

Miljømål

• Fokus på å minimere faren for erosjon og avrenning i forbindelse med skogsdrift
• Foryngelse og ungskogpleie som sikrer framtidsskogen
• Vannbeskyttelse

Vannbeskyttelse
Et av AT Skogs miljømål er vannbeskyttelse. Alle ansatte i operasjonell drift og entreprenørene våre, har i høst gjennomført et feltkurs med Skogkurs der vannbeskyttelse var tema. I tillegg skal det gjennomføres nettkurs i sporløs kjøring, som omhandler hvilke tiltak vi kan utføre for en best mulig gjennomført skogsdrift. AT Skog utfører jevnlig kontroller av pågående og avsluttede drifter. Da vurderer vi hvilke tiltak som er gjort i forkant, underveis og etter hogst. Avdekker vi avvik, vil disse blir fulgt opp med tiltak og lukket i vårt avvikssystem.

Skogsertifisering

PEFC systemet består av to hoveddeler; en skogstandard og en sporbarhetsstandard. Norsk PEFC Skogstandard er nasjonal og beskriver hvordan skogen skal forvaltes i Norge. I AT Skog har vi også FSC sertifisering på både skogbehandling og sporbarhet.

AT Skogs viktigste skogsertifisering er PEFC. Sertifiseringen gjør det mulig for skogeiere og produsenter å dokumentere at tømmeret eller produktet kommer fra bærekraftig skogbruk. Det gjør at sluttkunder og forbrukere kan være trygge på at treet kommer fra skog som er bærekraftig forvaltet.

I AT Skog må medlemmene følge kravene i PEFC, verdens største skogsertifiseringssystem, for å få solgt tømmer til skogindustrien. Standarden inneholder 27 kravpunkter med en rekke underpunkter for hvordan man skal drive et bærekraftig skogbruk. Kravpunktene omfatter etablering av nøkkelbiotoper, igjensetting av livsløpstrær, bevaring av kantsoner mot vann, bekker og myrer, planlegging og gjennomføring av terrengtransport, spesielle hensyn til myr-, sump- og edelløvskoger, planlegging i skogbruket, tiltak for å unngå erosjon og forurensning, kompetanse og veldig mye mer.
Standarden skal også sikre at alle i praktisk skogbruk følger alle relevante nasjonale lover og forskrifter. Skogbruket skal samtidig drives aktivt med tanke på lønnsom næringsvirksomhet og verdiskaping, sikre at de som jobber der har et arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt, sikre at skogen gir grunnlag for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser og sikre at kulturminner og verdifulle kulturlandskap blir bevart.
Standarden revideres jevnlig i et samarbeid mellom skog­næringen, myndighetene og miljø- og friluftsorganisa­sjonene. Det norske PEFC skogsertifiseringssystemet ble godkjent første gang i 2000 og er deretter revidert fire ganger, senest i 2022. Partene som har signert dokumentet, er Norges Skogeierforbund, Statskog SF, Norskog, Sabima, WWF, Natur og Ungdom, Zero, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening (TFB) og Kystskogbruket. Den nye PEFC standarden trådte i kraft 1. mars 2023.

Når det gjelder hvem som kontrollerer at standardene følges, det vil si utfører selve sertifiseringen, er det en uavhengig tredjepart som kontrollerer og sertifiserer vår virksomhet. I AT Skog bruker vi selskapene Intertek og Orbicon. PEFC Norge fastsetter reglene for hvordan skogbruket skal utøves, sertifikatholderne utøver reglene i det operative skogbruket og uavhengig tredjepart kontrollerer og avgjør om reglene følges.

Miljøregistreringer i skogbruket 
Nøkkelbiotoper er viktige skogsområder, som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. Her røres normalt ingenting. Skogen får vokse og dø helt naturlig. Kravet om etablering av nøkkelbiotoper kom gjennom PEFC miljøsertifiseringen for 20 år siden. Til nå har norske skogeiere satt av en million dekar skog som nøkkelbiotoper, fordelt på 90 000 biotoper. Dette tilsvarer 140 000 fotballbaner. I AT Skogs geografi har vi om lag 17 200 nøkkelbiotoper (36 959 utvalgte livsmiljø) med et samlet forvaltningsareal på 206 700 dekar.

Samfunnet er opptatt av skog

FN har to definerte kriser som begge involverer skog og skogbruk. Paris-avtalen omhandler klimatiltak og målsettinger for dette. En tilsvarende naturavtale ble inngått i Montreal i Canada.

EU fokuserer også sterkt på skogbrukets påvirkninger på klima og natur. Et viktig tema er hvilken tidshorisont som skal legges til grunn. Tidshorisonten vil påvirke sterkt hva resultatene og effektene blir. Legger man til grunn et kort tidsrom, vil dette kunne gi svært uheldige konsekvenser for skogbruket. Satt på spissen vil det mest hensiktsmessige da bli å redusere hogsten. Skogbruket i Norge og Norges Skogeierforbund jobber sammen med andre nordiske land med disse spørsmålene. Ikke minst er spørsmålet hvordan Norge kan tilpasse seg EUs regler på en hensiktsmessig måte.

Vi opplever økende interesse og engasjement rundt skog og skogbruk. Dette opplever vi gjennom media, temavalg på konferanser og i debatter i mange kanaler. NRK har over tid publisert en rekke saker om skogbruk og arealforvaltning. Sakene har satt fokus på flere sider som lovverk, hogstformer og tap av natur. Disse sakene har igjen skapt engasjement hos flere organisasjoner og samfunnsaktører. Sammen med Norges Skogeierforbund og øvrige aktører i skognæringen arbeider AT Skog med å følge opp dette.

I debattene snakkes det mye om utøvelsen av skogbruket og hvilke konsekvenser dette har for naturen, uten at det samtidig nyanseres med hvorfor man driver et skogbruk. Produkter fremstilt fra trematerialer er enormt viktig for samfunnet både lokalt, nasjonalt og globalt. Nødvendige menneskelig behov gjør at slike produkter trolig vil øke i tiden fremover i en tid hvor bruken av fossile karbonkilder skal reduseres. Det er godt og vel 8 milliarder mennesker på jorda i dag, og vi skal passere 10 milliarder mennesker om noen tiår. Følgelig vil bruk av fornybart råstoff til produksjon av samfunnsgoder bli etterspurt i større grad.

Videre erfarer vi også økende engasjement for skogbruk gjennom eksterne henvendelser til AT Skog. Krav om innsyn og åpenhet rundt miljøinformasjon er økende. Felles for disse er at nær sagt alle slike henvendelser dreier seg om AT Skogs utøvelse og håndtering av regler knyttet til et bærekraftig skogbruk. Spørsmål om karlegging av miljøkvaliteter, planlegging og gjennomføring av hogst, hensyn til vann og vassdrag, er eksempler på tema som går igjen. AT Skog svarer ut slike henvendelser i tråd med regelverket som ligger til grunn, blant annet lov om miljøinformasjon, åpenhetsloven og sertifiseringsbestemmelser. Det er lagt ned et betydelig arbeid og stor ressursinnsats fra AT Skogs side med oppfølging av slike henvendelser. Intertek, som er vår uavhengige tredjepartskontrollør følger også opp slike henvendelser i sin revisjon av AT Skog. Resultatet fra revisjonen viser at AT Skog leverer godt på dette og i tråd med regelverket.

Dialog med interessenter, som kunder, miljø- og friluftslivorganisasjoner, er en viktig del av AT Skogs bærekraftarbeid. Det handler om oppfølging av ulike interessenters forventinger til AT Skog for å være bevisst hva ulike interessegrupper er opptatt av. På denne måten kan vi gjøre endringer slik at vi leverer et resultat i tråd med forventningene. I noen tilfeller kan ikke forventningene innfris. Da er det viktig å forklare hvorfor og på den måten etablere en felles forståelse for ulike problemstillinger og håndteringen av disse. Erfaringer fra samtaler med ulike interesseorganisasjoner er positive.

Frivillig vern

På vegne av medlemmene er AT Skog landets største leverandør av frivillig vern. AT Skog har bistått skogeiere i slike prosesser siden 2002. Skogeiere som tilbyr areal, bestemmer selv om de vil si ja til vern eller ikke etter utredning. Skogeier får erstatning for tømmer og grunnverdi. Erstatningen er skattefri. Skogeieren får rådgivning og hjelp fra AT Skog underveis i utredningsprosessen for frivillig vern. Vi hjelper til med alt fra avgrensing av verneområdet, betingelser for vern og erstatningsforhandlingene med staten. I oktober la regjeringen fram forslag til vesentlige kutt i midler til frivillig vern. AT Skog jobbet aktivt sammen med andre interessegrupper for å sikre at midlene ble opprettholdt. Dette arbeidet ga resultater og midlene videreføres omtrent på fjorårets nivå. Bakgrunnen for AT Skogs engasjement, er det store etterslepet som staten har pådratt seg over tid. Mange av våre medlemmer har tilbudt skog til vern som er akseptert av staten, men ennå ikke erstattet. De siste ti årene er om lag 1,6 millioner dekar skog vernet som naturreservat i Norge gjennom frivillig vern. Dette tilsvarer 300 kvadratmeter per minutt i denne perioden.